2015. Så mye, men likevel så lite.

2015. Nyttårsaften. 16.08.

Jeg sitter med laptopen på fanget og neglelakken i hånda. Tenker at snart må jeg gå å sminke meg for kvelden. Lurer på hvor lillebrødrene mine har gjort av seg, finner snart ut at de tuller ute på gangen. Martinius stikker hodet inn og viser meg stjerneskuddene til i kveld. Jeg ler litt.

2015,2015,2015. Hva skjedde egentlig i år? Så mye, men likevel så lite. Jeg begynte på en ny skole, på vidergående. Det var en forvirrende periode. Jeg husker enda følelsen i magen når jeg satt meg på bussen til stavanger første dag. Jeg hørte på Lana Del Rey sitt gamle og beste album og kikket spent ut av vinduet. Hva kom jeg til å møte? Kom alle til å være like nervøse, eller var det kanskje bare meg? Kanskje ingen kom til å like meg. Kanskje ingen andre ville si hei engang. Eller kanskje alle andre kom på stavanger og kjente hverandre fra før. Kanskje...

Men så gikk det jo ikke sånn. Jeg møtte Elisabeth på bussen, og vi havnet til og med i samme klasse. Jeg møtte ei annen venninne fra barneskolen, som utrolig nok også havnet i klassen min. Og så har vi alle de utrolige menneskene jeg har blitt kjent med. Jeg trodde aldri, aldri jeg skulle si det, men dette halvåret har nesten slått ungdomsskolen. Og det skal mye til.








Jeg har mista litt kontakt med de fra ungdomsskolen, og det er trist. De nærmeste har jeg heldigvis enda, men vi sees så mye sjeldnere og har alltid så lite tid. Det føles enda litt midlertidig, som om hele vidergående bare var en prøveperiode, og at snart skal jeg tilbake i 10A, på Tananger, med Therese, Karianne og Tone. Men sånn er det jo ikke. Og det er en merkelig følelse.

Så mange tanker på en nyttårsaften. 2015, nyttårsaften, 16.18. Nå må jeg virkelig gå å sminke meg. 

-EK

Ingen kommentarer


Skriv en ny kommentar