Hvor skal jeg liksom finne motivasjon i det her?

06:15. Jeg drar meg opp fra senga, hater meg selv litt for å ikke ha lagt meg tidligere og snubler inn på badet. Kler meg, sminker meg, spiser, tar bussen.

08:15. Skolen har begynt. Hører på læreren, kikker ut vinduet, venter på friminutt. 

14:05. Eeendelig ferdig. Bussen hjem, ramler inn døra, sovner litt på sofaen, spiser. Lekser.

17:00. Middag.

17:30. Mer lekser.

22:00. Leggetid, men først trenger jeg en pustepause. Finner frem mobilen.

23:00. Faktisk leggetid.





Altså, hvordan skal man gidde å leve sånn her? Noen ganger lurer jeg på hvor i all verdens dager jeg får motivasjonen min fra. Når folk spør meg, svarer jeg: "Tja, jeg må jo jobbe for det jeg vil"- men hva vil jeg? Jeg vet ikke engang hva jeg vil utdanne meg som, hva er vitsen med alt da? Tenk om jeg strever meg gjennom en laang utdanning, og så finner ut at, nei, jeg vil heller jobbe i klesbutikk. Hva da, liksom? Alt det for ingenting?

Det jeg prøver å si er at skolen stjeler utrolig mye tid, og det er veldig slitsomt. Ja, det er likt for alle, men vi håndterer det på forskjellige måter- og noen ganger sier det stopp. Jeg kjenner juleferien trengs asap her, så krysser fingrene for at jeg holder ut to måneder til! Hvordan klarer alle tenåringer seg gjennom det her?

Noen som kjenner seg igjen? Hva tror dere vi/staten kan gjøre for å roe ned skolestresset og la ungdommer få leve et "normalt" liv? Hvis det er interresse for det kan jeg godt skrive et innlegg om det også- jeg har løsningene også, ikke bare problemene :)

-EK

Ingen kommentarer


Skriv en ny kommentar